Helseøkonomiske mål Helseøkonomisk matematikk, eksempler og resonnement for programvareingeniører.
En omfattende innføring i helseøkonomiens matematikk, eksempler og resonnement, skrevet for programvareingeniører som bygger for nasjonale helsetjenester over hele verden. Hver fil dekker ett mål eller begrep: definisjon, hvorfor det er viktig, matematikken, et gjennomarbeidet eksempel, koblingen til programvareutvikling, fallgruver og kilder.
Oversettelser: English , العربية , বাংলা , Cymraeg , Dansk , Deutsch , Español , Eesti , Suomi , Français , हिन्दी , Bahasa Indonesia , Íslenska , Italiano , 日本語 , 한국어 , Nederlands , Norsk , Polski , Português , Русский , Svenska , Kiswahili , ไทย , Türkçe , Українська , اردو , Tiếng Việt , 中文
Begynn her De tre idéene alt annet bygger på.
1 Grunnlaget for økonomisk resonnement 1.0 Alternativkostnad verdien av det beste alternativet du gir opp; hvorfor faste budsjetter gjør ethvert valg til en fortrengning 1.1 Diskontering og tidspreferanse nåverdier, Green Book/NICE-renten på 3,5 % 1.2 Analyseperspektiv betaler kontra tjenesteyter kontra samfunnet: hvis kostnader teller 1.3 Tidshorisont hvor lenge kostnader og effekter telles, og manipulering av horisonten 1.4 Marginalkostnad kontra gjennomsnittskostnad hvorfor å frigjøre en sengeplass ikke sparer gjennomsnittskostnaden 1.5 Kontantfrigjørende kontra ikke-kontantfrigjørende besparelser ærlighetstesten for enhver påstand om "spart tid" 1.6 Sensitivitetsanalyse tornadodiagrammer; hvilken antakelse som bærer saken din 1.7 Probabilistisk sensitivitetsanalyse Monte Carlo, CEAC, sannsynligheten for å ha rett 1.8 Forventet verdi av perfekt informasjon å prissette piloten før du kjører den 1.9 Forventet verdi av utvalgsinformasjon (EVSI) å prise en *bestemt foreslått* studie, ikke å fjerne all usikkerhet 1.10 Verdsetting av realopsjoner å prise opsjonen til å utvide et trinnvist prosjekt senere, i stedet for opsjonen til å samle informasjon først 1.11 Humankapitalmetoden kontra friksjonskostnadsmetoden to måter å verdsette tapt produktivitet på, en forskjell på 2x+ i rapportert kostnad 1.12 Dominans og effektivitetsfronten å eliminere alternativer ingen bør velge 2.0 Kvalitetsjustert leveår (QALY) den felles valutaen for helseverdi 2.1 Funksjonsjustert leveår (DALY) speilbildet fra byrdesiden; global helses mål 2.2 EQ-5D instrumentet bak de fleste QALY-nyttevekter 2.3 Time trade-off (TTO) for utledning av nytteverdi hvordan en nyttevekt faktisk hentes ut fra en respondent 2.4 Inkrementell kostnadseffektivitetsratio (ICER) ekstra kostnad per ekstra enhet helse 2.5 Betalingsvillighetsterskler NICEs £20–30 tusen/QALY og verdens andre grenser 2.6 Verdien av et statistisk liv (VSL) arbeidsmarkedsalternativet til terskelbasert verdsetting 2.7 Netto pengeverdi (NMB) verdi minus kostnad, gjort riktig 2.8 Oppnådde leveår overlevelsesmatematikk, og rettferdighetsvarianten evLYG 2.9 Helsejustert forventet levealder (HALE) regnskap for friske år på befolkningsnivå 2.10 QALY-underskudd og alvorlighetsmodifikatorer hvorfor sykere populasjoners QALY-er teller mer 2.11 Arbeidsproduktivitet og aktivitetsnedsettelse (WPAI) fravær vs. tilstedeværelse med nedsatt yteevne, kostnadens skjulte halvdel 3 Typer økonomisk analyse 3.0 Kostnadseffektivitetsanalyse (CEA) kostnad per naturlig utfallsenhet 3.1 Kostnadsnytteanalyse (CUA) kostnad per QALY; å sammenligne ulike intervensjoner 3.2 Kostnads-nytteanalyse (CBA) alt i penger; Green Book NPV 3.3 Kostnadsminimeringsanalyse (CMA) billigste alternativ, etter at ekvivalens er bevist 3.4 Kostnads-konsekvensanalyse (CCA) den oppdelte tabellen; NICEs preferanse for digital helse 3.5 Budsjettpåvirkningsanalyse (BIA) overkommelighet, atskilt fra verdi 3.6 Avkastning på investering (ROI) det delte målet, med erklærte parametere 3.7 Sosial avkastning på investering (SROI) å gjøre om til penger det markeder ikke prissetter 3.8 ICER-sammenligning på tvers av valutaer PPP vs. markedsvalutakurs; omregningsvalget som kan snu en innføringsbeslutning 4 Helsevesenets operasjonelle økonomi 4.0 Sparte liggedøgn arbeidshestfordelen, og fallgruvene ved verdsettelsen 4.1 Liggetid sykehusets syklustid 4.2 Reinnleggelsesrate helsevesenets feilrate ved endring 4.3 Uteblivelsesrate (DNA) tapte avtaler; det reneste sløsingsmålet 4.4 Unngåelse av akuttbesøk økonomien i oppstrøms intervensjon 4.5 Nasjonal takst og enhetskostnader NHS' prisliste og kostnadsinfrastruktur 4.6 Henvisning til behandling (RTT) 18-ukersstandarden som ledetidsmål 4.7 Ventelisteeffekt å omdanne sparte timer til behandlede pasienter 4.8 Fagpersonellets tid å verdsette flaskehalskapasitet, ikke lønn 4.9 Bemanningsstabilitet turnoverkostnader og utbrenthetsøkonomi 4.10 Unngåelige outsourcingkostnader å hente hjem premiumbetalt arbeid 4.11 Optimalisering av nedstrømsressurser å låse opp rollen alle venter på 4.12 Tidligere intervensjon økonomien ved å behandle før progresjon 4.13 Verdigenererende kapasitet (operasjonell snuoperasjon) å skape kapasitet uten å ansette 4.14 Harde kontantfrigjørende besparelser (underskuddsforsvar) å slette budsjettlinjer; økonomisjefens mål 5 HTA-rammeverk og forebyggingsøkonomi 5.0 Medisinsk teknologivurdering (HTA) NICE, ICER (USA), CADTH: hvem bestemmer hva som er verdt å kjøpe 5.1 Markov-kohortsimulering hvordan en flersyklus HTA-modell faktisk simuleres kohort for kohort, syklus for syklus 5.2 NICEs rammeverk for evidensstandarder risikograderte evidenskrav for digital helse 5.3 Tysklands DiGA-hurtigspor apper på resept; midlertidig oppføring med en evidensfrist 5.4 Antall som må behandles (NNT) innsats-per-nytte-enheter som holder påstander ærlige 5.5 Populasjonsattribuerbar andel (PAF) hvor stor sykdomsbyrde en risikofaktor virkelig er verdt å bekjempe 5.6 Forebyggingsøkonomi hvorfor forebygging er kostnadseffektivt, men sjelden kostnadsbesparende 5.7 Screeningøkonomi Wilson–Jungner, PPV-kollaps ved lav prevalens, alarmtretthet 5.8 Antall som må screenes (NNS) NNTs analog på screeningprogramnivå 5.9 Unngåtte nedstrømskostnader kostnadskompensasjoner og reglene som gjør dem troverdige 5.10 Flerkriteriebeslutningsanalyse (MCDA) vektet poengsetting når én enkelt terskel ikke rekker 5.11 Karbonfotavtrykk per QALY NHS' netto null-forpliktelse møter kostnad per QALY 6 Programvareutvikling og digital levering 6.0 Kostnad ved forsinkelse (CoD) £/uke eller QALY/uke av manglende levering; hovedbromålet 6.1 DORA-mål leveringsytelse, oversatt til helseøkonomiske termer 6.2 Flytmål Littles lov, WIP, flyteffektivitet; den delte kømatematikken til sykehus og pipelines 6.3 WSJF og CD3 verditetthetsprioritering; backloggen som en QALY-ligatabell 6.4 SPACE og DevEx flerdimensjonal produktivitet; EQ-5D-lærdommen for ingeniørmål 6.5 Teknisk gjeld hovedstol, renter og kronisk sykdomsøkonomi for kodebaser 6.6 Total eierkostnad (TCO) vedlikehold utgjør 50–80 %; den naive legemiddelprisingsfeilen i programvare 6.7 Skyens enhetsøkonomi kostnad per produsert enhet; den digitale tjenestens referansekostnad 6.8 Eksakt cent-fordeling av kostnader største rest-metoden; å dele en totalsum slik at delene summerer seg eksakt tilbake 6.9 Valutasikker kostnadsaggregering eksakt desimal `Money`, ikke `f64`, for totalsummer som må gå opp på centen 6.10 Bygge kontra kjøpe risikojustert sammenligning med forsinkelsesleddet priset inn 6.11 Realisering av gevinster å revidere om forventede gevinster faktisk inntraff 6.12 GDS-tjenestemål kostnad per transaksjon, tilfredshet, fullføring, bruk 7.0 KI og utviklerproduktivitet Copilot RCT kontra METR RCT; effekt kontra effektivitet 7.1 Avkastning på KI-investering funnet om 95 % ingen avkastning og hva de 5 % gjorde annerledes 7.2 Inferensens enhetsøkonomi kostnad per token, og modellering av det ubønnhørlige prisfallet 7.3 KI-kvalitetsmål hallusinasjonsrater som skaderater med en pris 7.4 Klinisk KI-evaluering sensitivitet, spesifisitet, AUROC, og hvorfor prevalens styrer økonomien 7.5 KI-regulatorisk evaluering FDAs SaMD, PCCP-er og økonomien ved modelloppdateringer 8 Forbrukerhelseapper og -enheter 8.0 Engasjementsmål engasjement som klinisk dose 8.1 Retensjon og churn frafallsloven; retensjonskurver som behandlingsvinduer 8.2 Aktivering og adopsjon verditraktens fremste porter 8.3 Etterlevelse og utholdenhet MPR, PDC, effektivt engasjement, minste effektive dose 8.4 Pasientrapporterte utfall PROM, PREM og MCID-ærlighetsgrensen 8.5 Digitale endepunkter og biomarkører fra sensortelemetri til regulatorisk kvalitetsbevis 8.6 Validering av bærbare enheter MAPE, samsvarsstatistikk, brukstid, fullstendighet 8.7 Økonomi for fjernpasientovervåking CPT-kodestabler og sykehus-i-hjemmet-erstatning 8.8 Helseappens enhetsøkonomi CAC, LTV, PMPM og ROI kontra VOI 8.9 Rekkevidde og rettferdighet RE-AIM; befolkningspåvirkning = rekkevidde × effektivitet 8.10 Konsentrasjonsindeks et formelt statistisk mål på sosioøkonomisk betinget helseulikhet Referanseverdienes aktualitet
Mange siterte tall oppdateres årlig (NHS' enhetskostnader, betalingsordningens priser, DORA-klynger, DiGA-antall, LLM-priser). Hvert dokument daterer sine referanseverdier direkte i teksten; verifiser på nytt før du bruker et tall i en reell business case.
Claude Skills
Dette repositoriet inneholder to Claude Skills — legg begge i et prosjekts .claude/skills/ (eller pek Claude mot dette repositoriets skills/) for å ta denne boken i bruk direkte i en agentisk kodeøkt:
health-economics-metrics-skill — for generell bruk: å forklare et begrep, beregne et mål ut fra dine egne tall, eller sette sammen en business case med flere mål, basert på denne bokens formler, gjennomarbeidede eksempler og fallgruver i stedet for generisk kunnskap.health-economics-metrics-maintainer-skill — for vedlikeholdere av dette repositoriet: malen per emne, README-indekseringskonvensjoner, og en sjekkliste for lenke-/synkroniseringsvalidering for å legge til eller redigere emner.